Flåtegrensverdier: En milliard i utbetaling?

I 2025 intensiveres klima- og CO2-fokus gir når det kommer til bilindustrien. Dette året markerer høyere krav til de såkalte flåtegrensene, men situasjonen er utfordrende for mange bilprodusenter. Store aktører som fortsatt satser på forbrenningsmotorer står overfor betydelige økonomiske konsekvenser.

Bilprodusenter av fossile biler må nå betale for å regulere sine høye klimagassutslipp, ettersom grønne produsenter av elektriske biler slipper unna med mindre CO2-utslipp. Det er nå tydelig at produsenter som alene utvikler elbiler, vil dra nytte av situasjonen.

For å overholde de nye reglene har flere bilprodusenter dannet allianser for å samarbeide med leverandører av elbiler. Ifølge et nylig EU-dokument har flere store aktører laget slike samarbeid — dette innebærer at de som lager tradisjonelle biler, må betale elbilprodusentene for å kunne redusere sitt totale CO2-fotavtrykk.

Blant produsentene er Mercedes, Stellantis (som inkluderer Citroën, Fiat, Opel, Peugeot), Ford, Mazda og Subaru. Det er rapportert at disse selskapene forbereder seg på å betale opptil én milliard euro for å utføre nødvendig tilpasning. Dette beløpet avslører alvoret de står overfor.

Fristen for å dannet samarbeidsgruppene utløper tidlig i februar 2025, men fyllingen av disse alliansene er enda usikker. Hva er klart, derimot, er at elbilprodusentene, spesielt Tesla, vil stå sterkere. Tesla kan tilby betydelig volum av klimakvoter på markedet, takket være deres omfattende elbilportefølge.

Det skal være nevnt at Teslas første profitable år i 2020 ikke kom fra salg av biler, men derimot fra salg av klimakvoter, som tidligere rapportert av CNN, med inntekter på opp mot 3,5 milliarder euro i perioden 2015-2020. For 2024 forventes inntektene av denne typen å overstige 2 milliarder dollar.

Selv om kostnadene med å danne disse alliansene kan virke svært høye, vil det fortsatt være rimeligere enn de potensielle bøtene EU kan pålegge. Automatiske bøter for overtramming av flåtegrensene kan samlet sett løpe opp i hele 15 milliarder euro, noe som understreker hvor viktig det er for produsentene å unngå slike straffer.

Bøtene er kostbare — forekomsten er på 95 euro per ekstra gram CO2 som overskrider flåtegrensen på 93,6 g/km, og sammensetningen multiplieres med antall solgte biler i EU.

For Mercedes kan et samarbeid med produsenter som Volvo, Polestar og Smart bli vurdert og kan koste omtrent 300 millioner euro. Et annet elektrisk selskap som kan dra fordel av denne utviklingen er det kinesiske BYD.

Noen produsenter med en større andel elbiler kan jobbe med det interne forholdet selv, som BMW og Toyota, begge med en kraftig tilstedeværelse innen elektriske og hybridbiler. Samtidig ser vi at flere europeiske produsenter tar til motmæle mot EU-reguleringene, og ønsker å endre eller utsette innføringen av rådene.

Uansett hva som skjer, vil det være fordelaktig for elektriske bilprodusenter under de kommende EU-CO2-reglene.

Forbrenningsbilprodusentene er derfor tvunget til å alliere seg med elbilprodusenter for å unngå kostbare bøter fra EU. En merkelig, men forståelig dynamikk med tanke på de økonomiske konsekvensene.