SGS Arrow C1: Tuningens Store Dilemma

SGS Arrow C1 er kanskje det mest iøynefallende tuning-prosjektet fra 80-tallet, og designet skaper sterke reaksjoner. Noen elsker det, mens andre avskyr det. La oss se på både pro og kontra!

Styling Garage gikk virkelig til ytterste grenser på 80-tallet og skapte SGS Arrow C1, et ekstremt anlegg for bilentusiaster med klapplys og fløydører. Det er en fusjon av den seriøse 500 SEC og den legendariske Mercedes-Benz 300 SL, kombinert med fronten til den spektakulære C111. Resultatet er et bilikon som får folk til å stoppe opp og diskutere, med så mye at det er umulig å gå tilbake til en mer tradisjonell design. Her er to meninger som belyser polariteten.

Helge Thomsen, en selvutnevnt bilnerd, beskriver Arrow som "en strålende stjerne blant masseproduserte biler". Han deler sine minner om barnslig kreativitet, fra å tilpasse Matchbox-biler til å tunge sine første kjøretøy. Han forstår behovet for individualitet, særlig i en tid der mange feilaktig mener at Mercedes ikke bør modifiseres. På den tiden var det ikke enkle løsninger for dem som ønsket å utfolde sin stil, og Thomsen gleder seg over eksentrisk design som Arrow C1, som han mener representerer en fri sjel.

På den andre siden, Lars Busemann, har en sterk negativ reaksjon. Han beskriver Arrow som en "automobil avskyelig", og mener den tilbyr ingen respekt for de opprinnelige ingeniørene og designerne bak Mercedes' biler. Hans første møte med Mercedes, som barn i onkelens røde 200/8, ga han en følelse av kvalitet som han hevder Arrow har fullstendig sviktet. Busemann kaller Arrow for en "utstoppet skapning"; han mener endringene er stygge og helt unødvendige, og han ser på Arrow som en fornærmelse mot den ingeniørkunst som Mercedes står for.

Debatten rundt SGS Arrow C1 ser ut til å fortsette, der meninger er delt mellom de som ser det som en form for kunst og de som anser det som en designkatastrofe. Kjenner du noen som har sterke meninger om bil-modifikasjoner?